Additivt tallsystem

Additivt system betyr et tallsystem hvor symbolenes plassering ikke er avgjørende. Symboler har bestemt verdi uavhengig av hvor (i hvilken posisjon) symbolet står. Dette er annerledes i vårt tallsystem som vi kaller for et posisjonssystem, hvor tallsymbolene har ulik verdi alt etter hvilken plass de står på. Et additivt system har derfor ikke et siffer for null. Verdien på hvert siffer er vanligvis bygd opp ved potenser av grunntallet. For å finne tallet blir verdiene av hvert siffer addert.

Eksempel fra et additivt system
Vi lager oss et system med følgende symboler:
› = 1 (antall enere)
¿ = 5 (antall femmere)
õ = 10 (antall tiere)

Tallet 29 kan skrives på ulike måter i ovenstående system.
Alternativ A) õõ¿››››
Alternativ B) ››››õõ¿

Symbolet õ vil alltid bety 10, symbolet ¿ vil alltid bety 5 og symbolet › vil alltid bety 1, uavhengig hvor de står i forhold til hverandre. Du kan sjekke selv at vi har skrevet 29 ved å legge sammen verdien på symbolene. Her kan man også bruke andre eksempler, for eksempel: epler=2, pære=5 og appelsin=10.

Eple + eple + pære + appelsin= 19

Romertallene er eksempel på et tallsystem som nesten er et rent addisjonssystem, bortsett fra at noen kombinasjoner av symboler gjør at man må subtrahere (VI = 5+1 = 6, mens IV = 4).

Et mer rent additivt tallsystem er det egyptiske tallsystemet, hvor det var egne symboler for 1, 10, 100, 1000 og så videre.

Unless otherwise stated, the content of this page is licensed under Creative Commons Attribution-ShareAlike 3.0 License