Akkomodasjon

akkomodere – å tilpasse, få til å samsvare fra latin accommodare, fra ad + commodare ”å gjøre passende”, fra commodus ”bekvem”.

I Jean Piagets teorier kan læring ses på som en utvikling av skjemaer. Noen erfaringer passer fint inn i eksisterende skjemaer, og fører bare til en liten utvidelse av de eksisterende. Dette kalles assimilasjon. Andre erfaringer passer ikke inn i eksisterende skjemaer. Dette kan føre til en kognitiv konflikt, der den lærende føler behov for å få samsvar mellom skjemaet og erfaringen. I noen tilfeller kan det hende at den lærende oppretter et nytt skjema for den nye erfaringen, men helst endrer han eksisterende skjema for å få et bedre samsvar med den nye erfaringen. Dette siste kaller vi en akkomodasjon.

Akkomodasjon i matematikken

Det finnes mange eksempler på dette i matematikken. I læring av multiplikasjon med heltall vil en elev kunne få den oppfatningen (eller "misoppfatning") at det å multiplisere gjør at svaret blir større. Når så eleven får erfaring med multiplikasjon av (ekte) brøker, kan eleven få en kognitiv konflikt. Helst bør eleven da hjelpes til å forbinde sitt opprinnelige multiplikasjonsbegrep med den nye erfaringen, slik at multiplikasjonsbegrepet justeres. Det er ikke gunstig om eleven danner et nytt "multiplikasjon av brøk"-begrep som ikke har kontakt med det tidligere multiplikasjonsbegrepet - det kan føre til at kunnskapen blir for oppdelt.

I arbeid med måling kan elevene komme i kontakt med desimaltall, for eksempel 1,12 meter. Elevene lærer at dette er det samme som 1 meter og 12 centimeter. Dette kan føre til en misoppfatning om at desimaltall består av to heltall med komma mellom. (Denne misoppfatningen kan støttes av at vi i dagliglivet uttaler 1,12 som "en komma tolv".) Dette skjemaet vil være uhensiktsmessig når eleven får erfaringer med at 1,2 er større enn 1,12 (eleven vil ut fra skjemaet tro at 1,2 er mindre enn 1,12, siden 2 er mindre enn 12). Igjen trengs en akkomodasjon for å justere skjemaet.

En liknende misoppfatning barn kan utvikle, er at "det lengste tallet er størst". For heltall gjelder jo det - for eksempel er tallet 1234 større enn 56. Men når elevene så møter desimaltall, vil de kunne tro at 1,1234 er større enn 1,56. Igjen trengs en kognitiv konflikt og påfølgende akkomodasjon for å få et hensiktsmessig skjema.

Unless otherwise stated, the content of this page is licensed under Creative Commons Attribution-ShareAlike 3.0 License