Artefakt

Papir, linjal, passer, kuleramme, kalkulator og datamaskin (IKT) er eksempler på "ting" som kan være nyttige i forståelse, undervisning og læring av matematikk. Slike ”ting” er artefakter.

Hva er et artefakt? Vi kan definere det bredt, slik Caplex nettleksikon gjør:

  • artefakt (av lat. ars, kunst, og facere, gjøre, lage), kunstprodukt, dvs. noe som ikke er frembrakt av naturen, men laget av mennesker.

Definisjonen avgrenser til et felles multiplum for filosofers, pedagogers og matematikeres begrepsbestemmelser:
Et artefakt er laget av mennesker og ikke frembrakt av naturen. Noen anser artefakter for å være materielle objekter – materiell i forstand av konkret, stofflig, fysisk – mens andre argumenterer for at artefakter også kan være tankeobjekter og virtuelle objekter.

For eksempel argumenterer matematikkdidaktikeren Monaghan (2007, s.64) for en videre begrepsforståelse av artefakter som materielle:

  • An artefact is material. In the case of the calculator this is obvious – we can touch it. But, less obviously, algorithms that are created and used in mathematics are material artefacts. … The materiality of an algorithm is less immediate than the materiality of a calculator but it nevertheless exists in the materiality of its spoken or written form (without a sign form an algorithm cannot exist). The fact that any algorithm can be programmed into a computer attests to its materiality. To me, a tool is an artefact whose purpose is to perform a task or set of tasks; as an artefact, a tool is material.

Tilsvarende argumentasjon for at en algoritme er materiell kan brukes på en virtuell kalkulator og andre virtuelle digitale objekter. Med støtte i en slik forståelse kan en anse digitale matematiske læringsobjekter som vil visualisere, gi animerte eller dynamiske framstillinger og tilby interaktivitet og er tenkt å støtte undervisning og læring av matematikk, som materielle matematiske artefakter.

Säljö definerer artefakter ut fra deres betydning innenfor pedagogikk og pedagogisk psykologi på følgende måte (Säljö, 2001, s. 37):

  • Artefakt vil si gjenstander eller produkter framstilt av mennesker. Med artefakt menes i denne sammenhengen måleverktøy (vekt, linjal), hammer, kam, datamaskiner, sykler osv. Artefakter lages for å fungere som redskaper for menneskene når de skal løse problemer, bearbeide informasjon osv.

Han fremhever at de lages for å kunne fungere som redskaper. Et annet viktig aspekt ved artefakter er hvordan de har blitt utviklet (Säljö, 2001, s. 241):
  • Artefakter er ikke tilfeldige eller utskiftbare. De er blitt utviklet over lang tid og representerer de erfaringene og innsiktene mennesker har gjort.

Matematikkdidaktikeren Julie (1998, s. 53) trekker fram viktigheten av artefakter for matematikkdidaktisk tenkning og argumenterer for at de er laget for å møte et spesielt behov innenfor et fagmiljø av praktikere. Han framhever dessuten miljøets rolle i kvalitetssikring dersom objektet skal inngå i repertoaret av artefakter for senere generasjoner:
  • An artefact is any object constructed to serve a particular purpose. It is situated within a specific community of practitioners. This community plays a valuable role in terms of the validation of the artefact as an authentic object worthy for inclusion in the set of artefacts of the practice [; …].

Artefakter kan bli redskaper

Mens begrepene "artefakt" og "redskap" av mange anvendes synonymt, skiller andre mellom de to begrepene. De bruker begrepet artefakt når de henviser til ”tingen” som er utformet for å oppnå noe spesielt. Først når tingen brukes og nyttiggjøres til det spesielle formålet, bruker de betegnelsen redskap.

Artefakter er i så måte potensielle redskaper som kan utvide menneskets evner til å løse problemer. Det er bruken av et artefakt som vil avgjøre om det blir til et redskap og eller ei. En passer blir til redskap når den hjelper oss med å konstruere en sirkel. En kalkulator eller et regnearkprogram blir til redskaper når de hjelper oss til å gjøre våre kalkulasjoner raskere.

Referanser:

  • Brodahl, C. (2008). Digitale læringsobjekter: artefakter ja! – redskaper nei? Begrepsbruk og kunnskapsforståelse knyttet til matematiske artefakter. Upublisert essay i kunnskapsforståelse.
  • Julie, C. (1998). The production of artefacts as goals for school mathematics. Proceedings of the 22nd conference of the International Group for the Psychology of Mathematics Education: PME 22, 49-65. Stellenbosch: University of Stellenbosch.
  • Monaghan, J. (2007). Computer Algebra, Instrumentation and the Anthropological Approach. The International Journal for Technology in Mathematics Education, 14(2), 63-71.
  • Säljö, R. (2001). Læring i praksis: et sosiokulturelt perspektiv. Oslo: Cappelen akademisk.
Unless otherwise stated, the content of this page is licensed under Creative Commons Attribution-ShareAlike 3.0 License