Assimilasjon

Assimilasjon stammer fra det latinske ordet assimilatus fra assimilare ”å gjøre lik” fra ad ”til” + simulare ”lik”

Jean Piaget har bidratt til å beskrive læring i matematikk. Noe av det Piaget arbeidet med, var barns begreper om tall, rom, masse, tid og sjanse eller sannsynlighet.

I følge Piaget dannes nye begreper på to områder:
- Ved at de assimileres i barnets eksisterende tankemessige struktur (barnets skjema)
- Ved at barnets skjema må akkommoderes, det må modifiseres og tilpasses for at det skal kunne ta opp de nye begrepene.
Hele denne formen for tilpasning kalte Piaget for adaptasjonsprosessen.

Skjemaet er det som sitter igjen som et minnespor etter en handling eller erfaring av omverden. Assimilasjon er måten ny informasjon blir abstrahert for å tilpasse seg individets kognitive struktur. Altså at den nye informasjonen blir knyttet til noe kjent, det blir assimilert.

Det finnes mange eksempler på dette i matematikken. Barn har allerede fra barnehagen av, snakket om firkanter, rundinger og trekanter. På barneskolen blir disse begrepene utvidet. I arbeid med geometri kan eleven komme i kontakt med familien firkant. Elevene lærer som oftest først om begrepene kvadrat og rektangel. Deretter lærer de egenskapene til figurene, som at i et kvadrat er alle sidene like lange, og alle vinklene er like store. Dette er kunnskaper som blir lagret i skjemaet. Når en elev blir presentert for nye begreper, som for eksempel en rombe, kan han eller hun se en likhet til kvadratet. Dette er fordi her er også alle sidene like lange. Dermed forstår eleven at dette er også en firkant, ved å knytte det til barnas begrepstruktur fra tidligere. Eleven ser likheten mellom de to geometriske figurene og dermed blir romben assimilert.

Unless otherwise stated, the content of this page is licensed under Creative Commons Attribution-ShareAlike 3.0 License