Hvorfor bruke drama til å illustrere matematikkhistorien?
Drama har en evne til å engasjere som også er fin å utnytte i matematikkundervisningen. Spesielt er teater fint for å få fram konflikter eller motsetninger, og kobles dette til matematikkhistorien kan man få fram sentrale problemstillinger fra matematikkhistorien.
Det er naturlig å starte med å spille/lese en dialog som allerede finnes. Men vil man gjøre mer ut av det, kan man få elevene selv til å lese om enkelte problemstillinger fra matematikkens historie. [2]
Eksempel: Sokrates og slaven (Menon)
Dette "teaterstykket" er tatt fra en dialog av Platon som heter Menon. Det kan spilles av tre elever. Rollene er Sokrates, slavegutten og Menon. Det er i tillegg behov for en tavle eller liknende for å tegne figurene.
Selve dialogen: Menon
Matematikkdidaktiske kommentarer
Sett fra matematikkdidaktisk standpunkt, kan man si at Sokrates her bedriver diagnostisk undervisning. Diagnostisk undervisning går ut på å sjekke om eleven (her: slavegutten) har en bestemt misoppfatning, deretter legger man til rette for en ”konfliktaktivitet” ([1]), hvor målet er at eleven selv skal oppdage at tankegangen han har er feil. I neste omgang bearbeides dette, for eksempel i samtale.
Skal man bruke Piagetbegreper på dette, kan man si at Sokrates legger til rette for en kognitiv konflikt for eleven, og at han etterpå søker å få til en akkomodasjon av elevens begreper.
Det er en vanlig misoppfatning blant barn at hvis man dobler sidene på en figur, vil man også doble arealet. Sokrates avdekker først at gutten har denne oppfatningen. Deretter får han gutten med på et resonnement som viser at oppfatningen er gal. Og til slutt får han gutten til å ”oppdage” hva det riktige svaret er.
Den misoppfatningen som det jobbes med her, finner man igjen i statistikk, hvor det å innføre tredimensjonale figurer i diagrammer hvor det er høyden som viser riktig forhold mellom kategoriene, er en vanlig feil.
Misoppfatningen henger nok også litt sammen med sammenblandingen av areal og omkrets, hvor mange tenker at det er to sider av samme sak. Og når vi tenker oss om så er det mange typer figurer som er slik at vi kan si at ”Hvis vi har to (figurer) hvor den ene har større areal enn den andre, så har den første også større omkrets enn den andre”. Dette gjelder for eksempel hvis vi bytter ut ”(figurer)” med ”kvadrater”, ”sirkler”, ”likesidete trekanter” osv. Men det gjelder ikke for ”rektangler”, ”trekanter” osv. Arbeid med disse problemstillingene kan virke bevisstgjørende på elevene.
