Recent Forum Posts
From categories:
page 1123...next »
JEJ (guest) 12 May 2016 16:14
in discussion Hidden / Per page discussions » Brøk

Feil i grafikk…..
Ved å forkorte 75/100 kommer en ikke frem til 1/4 men 3/4 ;-)

by JEJ (guest), 12 May 2016 16:14

Nicomachos' algoritme ser ut til å brukes her. Leser "… og står igjen med 10 og 6"? (Skal det være "… står igjen med 10 og 8"?)

by cobra55cobra55, 09 Sep 2013 15:51

Dette er en interessant kommentar. Jeg ser ingen grunn til at ikke man kan kalle den ene av sidene i et rektangel for "grunnlinje" og den andre for "høyde", istedenfor å kalle dem "lengde" og "bredde". Og fordelen med å kalle dem det, er at parallellen med formlene for parallellogram, rombe og trekanter blir tydeligere.

Interessant... by bjornsmbjornsm, 04 May 2012 20:19
Fyren fra Rogaland (guest) 04 May 2012 15:44
in discussion Hidden / Per page discussions » Areal av rektangel

Hei! Dette er egentlig en liten bagatell, men det er Lengde * bredde. Grunnlinje * høyde er til parrallellogram, rombe og trekanter :P Får jeg fikk nemlig trekk på noe lignende på tentamen…(en av 2 feil)

by Fyren fra Rogaland (guest), 04 May 2012 15:44
Caroline (guest) 13 Apr 2012 08:20
in discussion Hidden / Per page discussions » Åttetallsystem

Jeg synes det er skrevet mye bra og relevante ting om åttetallsystemet. Kjempefint med eksempler på hvordan man adderer, subtraherer, dividerer og multipliserer tall i åttetallsystemet.

Men jeg savner litt utdypinger i hvordan man kan regne om tall fra åttetallsystemet til titallsystemet, eller gjøre om tall fra titallsystemet til åttetallsystemet. Et tips kan være å sette opp skjemaer med plassverdier. Noe annet som også kan være lurt er å gi eksempler på hvordan man kan bruke konkreter for å forstå åttetallsystemet bedre. Dersom du skal lære barn et tallsystem, uansett hvilket, er det veldig lurt med konkreter. Vi må huske at når barn skal lære seg titallsystemet er det helt nytt og ukjent for barnet, akkurat som foreksempel åttetallsystemet er for oss voksne.

by Caroline (guest), 13 Apr 2012 08:20

Her kan man jo forklare at brudden brøk også kan skrives som brøk delt på brøk (med vanlig deletegn). For eksempel: $\frac{2}{3}$ / $\frac{5}{8}$= $\frac{2}{3}$:$\frac{5}{8}$. På brudne brøker kan vi altså bruke algoritmen for brøk og divisjon, der vi snur den bakerste brøken og multipliserer. Dersom nevneren er et heltall, slik i det ene eksempelet på siden, kan man jo forklare at alle hele tall kan skrives som brøk ved å sette 1 som nevner (4=$\frac{4}{1}$), og da bruke algoritmen igjen. Går jo også an å legge inn noen illustrasjoner på hvordan en brudden brøk vil se ut, helst i en konkret situasjon som elever vil anse som aktuell og relevant.

Noe mer å skrive om by JanickeJanicke, 22 Mar 2012 16:35
gruppe 6 (guest) 21 Mar 2012 15:36
in discussion Hidden / Per page discussions » Brøk og klokke

Dette er en veldig fin måte og arbeide med brøk med. Både fordi dette er noe elevene fint kjenner seg igjen i, og som også gir en god nytteverdi for mange videre ettersom mange sliter med akkurat dette. Her er det også en mulighet for å innføre prosent sammen med disse begrepene ved og si at en dag er 100% komplett eller at 100%av dagen har vært fra tolv til tolv.
Her er det viktig og passe på og ikke forvirre elevene med tallet 60.Her er det viktig å presisere at det ikke er 100 som er det riktige i brøk, som kanskje mange elever forholder seg til, men 100% en figur, og at 60/60 vil være 100% samtidig som 10/10 også vil være 100%.
Men dette kan presiseres klarere når man jobber ut fra de 60 som utgangspunkt. 15 min av 60 vil si en kvart, derfor sier man da også kvart over. Det vil si et ¾ av tiden er igjen, 45 min eller 75% igjen av timen. På denne måten arbeider man også med overgangene til brøk og prosent. Her er også overgangen til desimaltall introduseres om klassen er moden nok for den.
Som tidligere nevnt er det viktig å være klar på at helheten, altså 100 % er 60 og ikke 100. En kvart av 100 % av helhetlig 100 vil være 25%, vil svaret bli 25, mens når det er snakk om klokka, vil 25% tilsvare 15 minutter og dette er noe elevene kan ha litt vanskeligheter med og forstå. Ettersom de er vant til at helheten er 100.

by gruppe 6 (guest), 21 Mar 2012 15:36
Martine (guest) 21 Mar 2012 11:17
in discussion Hidden / Per page discussions » Brøk

I delen "Multiplikasjon av brøk" står det “Den kanskje enkleste måten å illustrere multiplikasjon av brøk på, er likevel å bruke arealmodellen for multiplikasjon” Hva med å ha med en slik illustrasjon? Alle lærer forskjellig og denne forklaringen kan bli for abstrakt for mange elever, noen elever trenger illustrasjonen og støtte seg på. Noen elever vil også synes det er vanskelig å forstå at når man multipliserer to brøker så blir svaret mindre, her vil kanskje en illustrasjon hjelpe til med forståelsen, da det lett kan bli veldig absrtakt for elevene.

by Martine (guest), 21 Mar 2012 11:17

Dette var en litt kort artikkel. Vi savner en mer nøyaktig forklaring på en ekte brøk. Forklaringen er litt visuell, men kunne vært mer didaktisk.

Forslag: En ekte brøk er en brøk der tallet i teller har høyere verdi enn tallet i nevner. Samtidig ligger brøkens verdi mellom 0 og 1 på tallinja. Vi er likevel ikke sikre nok på at det er en bra nok forklaring, så vi velger ikke å redigere teksten.

I tillegg til dette kan vi sette inn en figur for å illustrere en ekte brøk i sammenlikning med en uekte brøk, man vil da lettere kunne se forskjellen.

Mer nøyaktig forklaring ønskes by ernamernam, 19 Mar 2012 13:02

Enig med Simen! Her trengs det noen gode illustrasjoner og bedre forklaringer i selve wikien. denne artikkelen er veldig kort.

Linkene på denne wikien er meget gode og informative. Synes likevel at det kan forklares bedre i selve wikien hva en brudden brøk faktisk er. I tillegg savner vi en illustrasjon som tydelig viser hvordan en brudden brøk ser ut.

Frøydis, Karoline og Alette (guest) 16 Mar 2012 09:15
in discussion Hidden / Per page discussions » A4

A4 ark og brøk

A4 arket kan man også bruke i sammenheng med brøk. Solem m. fler ( 2010) "Tall og tanke" har et undervisningsopplegg med utgangspunkt i et A4 ark. Her kan elevene utforske enkle stambrøker gjennom gjentatt halvering og bretting. Med utgangspunkt i kvadratiske ark kan man først brette arket lags diagonalen. Elevene kan enten fortsette med samme ark eller med et nytt ark for hver stambrøk de finner. For en mer utfyllende versjon av dette undervisningsopplegget se s. 87 i "Tal og tanke".

by Frøydis, Karoline og Alette (guest), 16 Mar 2012 09:15
Thea, Julie, Kristin, Caroline (guest) 15 Mar 2012 10:22
in discussion Hidden / Per page discussions » Nevner

Starten på setningen var litt vanskelig å forstå. Det kunne godt vært en illustrasjon av en brøk der nevner er markert med en ring eller liknende. Det kunne også vært flere eksempler på brøker med ulike nevnere.

by Thea, Julie, Kristin, Caroline (guest), 15 Mar 2012 10:22
Cathrine (guest) 14 Mar 2012 12:32
in discussion Hidden / Per page discussions » Brøk

I delen «divisjon av brøk» mangler det litt i forhold til illustrasjon og forklaring. Det står at «1/3:4 kan illustreres og det er ikke så vanskelig å se at nevneren i svaret blir 12.» For en som er god i matematikk vil ikke dette være noe problem, men andre vil kunne slite litt med denne forklaringen. Hva med å illustrere brøken og forklare dypere hva vi faktisk gjør når vi regner på denne måten? Da vil alle kunne ha en mulighet til å forstå og selv bruke det videre. Dette gjelder også resten innen divisjon av brøk. Forklaringene er bedre her og oppgavene er fine eksempler, men illustrasjoner bør vises. Det er enklere å forstå ved å se det konkret.

by Cathrine (guest), 14 Mar 2012 12:32
Kari, Sandra og Elisabeth (guest) 14 Mar 2012 11:38
in discussion Hidden / Per page discussions » Brøkstaver

På hvilken måte ville en brukt dette i undervsiningen? Hvilke fordeler er det med å bruke brøkstaver i forholdt til brøksirkler? Er ikke dette ting som burde vært fylt ut onder et punkt om brøkstaver?

by Kari, Sandra og Elisabeth (guest), 14 Mar 2012 11:38

Denne nye siden med fagdidaktiske overveielser i vedrørende aktiviteter med digitale verktøy siterer en masteroppgave. Sitater bør merkes og kilden angis.

Kildehenvisninger by cobra55cobra55, 09 Dec 2011 13:28

Jeg ser at det nå ble lagt inn en tekst her som samtidig fjernet alt som lå her fra før, blant annet nyttige lenker. Jeg har derfor reversert artikkelen tilbake til slik den var før redigeringen. Hvis ny tekst skal legges inn i artikkelen må den supplere det som allerede ligger der, hvis det ikke er så mye bedre enn det som ligger der fra før at det er fornuftig å fjerne alt som lå der fra før.

Fjernet mye... by bjornsmbjornsm, 06 Dec 2011 06:47

Det finnes allerede en side som heter matematikkhistorie som kunne vært utvidet, heller enn å starte på en ny side.

I tillegg er det deler av det som sies her som er unøyaktig eller direkte feil. For eksempel er det ikke sant at Euklid oppfant geometri. Dessuten: denne type opplysninger bør ideelt sett underbygges med kilder (skjønt jeg vet at det ikke er gjort konsekvent i resten av eleviki heller).

Men det er definitivt positivt å ha med denne typen informasjon i wikien.

Kort
bjornsmbjornsm 03 Dec 2011 09:46
in discussion Hidden / Per page discussions » Desiliter

Dette er en svært kort artikkelen om desiliter, men det er jo greit at det ihvertfall er en ørliten artikkel som man så kan ledes videre fra til for eksempel liter.

Etter hvert bør vi naturligvis også ha med noe om hvordan man kan arbeide med (liter og) desiliter i skolen, for eksempel.

Kort by bjornsmbjornsm, 03 Dec 2011 09:46

Det er en del fornuftig som står her. Jeg er usikker på om det er lurt med en egen side for "diverse tips" eller om det ville vært bedre om vi samlet tipsene under de temaene de "hører hjemme" - altså om addisjon på siden om addisjon og så videre.

Jeg har rettet opp en del skrivefeil - det er fint om forfatteren sjekker at det ikke er blitt borte noe meningsinnhold.

Usikker by bjornsmbjornsm, 03 Dec 2011 09:40
page 1123...next »
Unless otherwise stated, the content of this page is licensed under Creative Commons Attribution-ShareAlike 3.0 License