Hvordan få matematikken til å virke meningsfylt for elevene?

Det følger av blant annet Jean Piagets og David Ausubels teorier at elevene lettere lærer hvis det de skal lære virker meningsfylt. Det er også common sense at meningsløshet virker demotiverende. Nøyaktig hva som legges i ”meningsfylt” kan riktignok variere.

En strategi for å få matematikken til å virke meningsfylt er å ta utgangspunkt i den matematikken som finnes i dagliglivet. Det kan imidlertid være en risiko for at vi tar tak i ting i våre voksendagligliv, mens tingene er mer ukjente for (alle eller en del av) elevene. EAN-koder, personnumre og valgresultater kan være eksempler på dette. Se Matematikk for lærere 14.1, Matematiske sammenhenger: Geometri 1.1 og Aha 11.8 for eksempler på bruk av matematikk fra dagliglivet. En rekke mer eller mindre meningsfylte geometriopplegg finnes i Matematiske sammenhenger: Geometri 4.

Å utnytte matematikkens tilknytning til andre fag kan fungere i den grad de aktuelle fagene fremtrer som meningsfylte.

Å tilpasse fagene til nærmiljøet har vært sterkt framme i norsk pedagogikk de siste 30 årene, og det står noe om dette i Matematikk for lærere 15.1.

Det må naturligvis tas hensyn til at elevene er forskjellige.

En av ideene bak tema- og prosjektarbeid er at elevene skal få fordype seg i et tema, og det kan helt klart være mer fornuftig enn å hoppe hvileløst fra kontekst til kontekst slik oppgavediskursen legger opp til. Men meningsløse prosjekter finnes det også eksempler på.

I Matematiske sammenhenger: Algebra og funksjoner 7.7 står et eksempel til ettertanke om hvordan man med uheldig språkbruk kan gjøre matematikken meningsløs.

Matematikken kan også gjøres meningsfull gjennom opplevelsen av forståelse og sammenheng internt i matematikken. Problemstillinger som hvilke tall som har felles faktorer har både en anvendelsesdel og en ren matematisk problemdel.

Oppsummerende er det fristende å si at nøkkelen til en meningsfylt matematikk er at læreren har en løpende kommunikasjon om det som opptar elevene og at han har sterk fagkunnskap slik at han oppdager matematikken i det elevene er opptatt av. Matematikken kan også gjøres meningsfull gjennom opplevelsen av forståelse og sammenheng internt i matematikken. Problemstillinger som hvilke tall som har felles faktorer har både en anvendelsesdel og en ren matematisk problemdel.

Video fra klasserommet:

Skole i praksis: Tannfelling

Unless otherwise stated, the content of this page is licensed under Creative Commons Attribution-ShareAlike 3.0 License