Klassifisering

Ifølge store norske leksikon defineres klassifikasjon som “Sammenstilling av ting eller begreper i grupper eller klasser etter deres likhetsgrad.”(se link)

Solem m.fl. påpeker at vi skaffer oss struktur og orden gjennom klassifisering.(2010:210) Noe som er viktig for å oppnå innsikt og forståelse i tingenes sammenheng. Dette innebærer at vi forstår verden gjennom å gruppere dens innhold etter egenskaper og begrepskjennetegn.(Solem: 210) Barn er interessert i å finne kjennetegn ved alt de møter på, fra veldig ung alder. I begynnelsen er gruppene de sorterer i veldig store. Et barn kan for eksempel mene det at alle dyr heter ”hund”. Etter hvert som de vokser og legger merke til hva andre rundt seg mener, lærer de at sorteringen går dypere, og at det finnes mange likheter og forskjeller mellom forskjellige gjenstander. Ting er altså delt inn i klasser.

”Å sortere og klassifisere er grunnlag for å telle og å oppfatte tall” (Breiteig m.fl., 2005:60) Dette med å sortere er et av de første bekjentskaper vi gjør med mengder og antall. Barn sorterer ofte ting, for eksempel lekene sine etter egenskaper som farge, størrelse, eller annet.
Slike aktiviteter gjør barna bevisst på at elementer hører sammen, og at de danner en samling, en mengde. Hver av disse mengdene har et antall, og kan en til en kobles med en annen mengde.(ibid)

Gjennom klassifisering skaffer vi oss struktur og orden. For å klassifisere må vi vite hvilke egenskaper eller begrepstegn som karakteriserer de ulike klassene. (Solem m. fl, 2010) Det innebærer at vi beskriver mer enn en egenskap ved en figur.

I kompetansemålet for 2. trinn står det at elevene skal kunne ”kjenne att og beskrive trekk ved enkel to- og tre dimensjonale figurar i samband med hjørne, kantar og flater, og sortere og sette namn på figurane etter desse trekka” Elevene skal med andre ord lære seg å sortere geometriske figurer.

Evnen til å klassifisere kan vi ha stor glede av i matematikken. ”Ordne opp” er noe av det klassifiseringen handler om, og mange elever synes det er artig. Mange av de setter også pris på å lære noe nytt og utvide kunnskapen de har.

Undervisningsopplegg

Vi har valgt å lage to undervisningsopplegg som kan brukes i arbeidet med klassifisering. Det første er en introduksjon som skal gjøre elevene mer kjent med hva klassifisering er. Det andre kan brukes i videre arbeid med klassifisering.
Mål for disse undervisningsoppleggene er: At elevene skal kunne sortere ulike gjenstander etter kjennetegn og fortelle om kjennetegnene.

Undervisningsopplegg 1

Hva
Hva fant du i skogen?

Hvordan
Elevene blir tatt med ut på tur i skogen hvor de på forhånd har fått beskjed om å samle en gjenstand hver. Dette kan være alt fra planter, kvister, blader og lignende. Når de kommer tilbake til klasserommet skal de finne likheter mellom gjenstandene. De skal gruppere gjenstandene etter kjennetegn. Kvister for seg, blader for seg og planter for seg. Deretter skal elevene sammen med lærer finne ut om de kan dele inn gjenstandene i enda mindre grupper. Her blir det en drøfting i klassen om hvilke kriterier gjenstandene skal deles inn etter. Dette kan være forskjell på størrelse, antall greiner på kvisten, antall blader på blomstene og farger.

Hvorfor
I dette opplegget blir eleven bevisst på likheter og forskjeller ved de forskjellige gjenstandene. Elevene blir også bevisst på at man kan klassifisere etter forskjellige kriterier slik som farge eller størrelse.

Undervisningsopplegg 2

Hva
Bildelotto

Hvordan
Når vi arbeider med klassifisering kan man ta i bruk bildelotto. På lottobrikkene kan man ha geometriske figurer slik at elevene får trent form og fargebegrep som de senere kan få bruk for.

Elevene blir delt i grupper hvor et av barna leser. Den som leser skal ikke vise kortet til de andre på gruppen, men bruke formuleringer som beskriver kortet. Leseren får da øvd seg på å bruke begrepene korrekt.

De andre sitter med hver sin lottoplate. De må lytte på det leseren spør etter.
Lottokortene kan ha ulik vankelighetsgrad. Det kan variere fra et kort med bare en farge til kort med flere farger og ulike geometriske figurer.

Hvorfor
Her lærer elevene å legge merke til, og kjenne igjen egenskaper og begrepskjennetegnene til de forskjellige geometriske figurene. Dette fører til at elevene blir mer bevisst på forskjellene og likhetene til de ulike figurene.
Vi tror denne aktiviteten kan skape motivasjon hos elevene fordi dette er et type spill som mange elever synes er morsomt.

Undervisningsopplegg 3

Hva
Fokus på å lære elevene hva "gruppering" (klassifisering) betyr, dette ved å bruke elevene som ”konkreter”.

Hvordan
Elevene i klasserommet deles inn i grupper etter ulike kriterier. Forslag på et par grupperingskriterier som elevene skal deles i er:
1) Elevene med hvite/grå gensere på seg kan være i en gruppe, de med svart genser i en annen gruppe og de med en annen farge enn hvit/grå/svart genser kan være i en tredje gruppe.
2) Alle som har bursdag om vinteren samler seg i en gruppe, de som har bursdag om våren i en annen og deretter det samme med henholdsvis sommeren og høsten.
3) Gruppering etter hvilke fritidsaktiviteter elevene i klassen har.

Hvorfor
Det å bruke elevene kan være et godt utgangspunkt for klassifisering (Solem m.fl, 2009:217). Når man for eksempel deler inn elevene etter kriterier som er lett observerbare (som fargen på genseren) kan det bidra til økt forståelse hos eleven for begrepet klassifisering. Dette er blant annet fordi ”konkretene” de jobber med, nemlig seg selv og medelever, er med på å gi en førstehåndserfaring. Ved å være med på en direkte måte kan dette bidra til å gjøre denne matematikkaktiviteten morsom og engasjerende.

Linker

YouTube
YouTube
[http://www.snl.no/klassifikasjon]

Unless otherwise stated, the content of this page is licensed under Creative Commons Attribution-ShareAlike 3.0 License