Konkreter

Konkreter er fysiske gjenstander som man kan manipulere.

En av de viktigste endringene i matematikkundervisningen i skolen de siste femti årene, er økt bruk av konkreter. Bakgrunnen er at man tror at erfaringene elevene får når de jobber med konkreter, kan føres videre til mer abstrakt arbeid senere. Økningen i bruk av konkreter skyldes blant annet Piagets teorier.

Det er vanlig å se for seg en glidende overgang fra konkreter til det abstrakte. For eksempel kan man, når man jobber med tallet 5, jobbe helt konkret med fem klosser. Man kan bruke halvkonkreter, for eksempel en tegning av fem klosser. Enda mer abstrakt er fem streker, hvor hver strek kan tenkes å symbolisere en kloss - dette kaller vi halvabstrakter. Og til slutt har vi det helt abstrakte, for eksempel tallsymbolet "5" eller "V" eller ordet "fem".

Disse glidende overgangene kan også deles inn i fem ulike uttrykksmåter:

  • direkte konkret: står det fem lekebiler i oppgaven, så jobber eleven med fem lekebiler.
  • modell konkret: her byttes bilene ut med for eksempel klosser, som nevnt over.
  • billedlig uttrykk, tegning: her skal eleven tegne fem biler
  • ikoner: her skal eleven tegne noe som ikke har noe med biler å gjøre visuelt sett, for eksempel trekanter.
  • symboler: her skal eleven bruke noe helt abstrakt, for eksempel tallsymboler.

Når man vurderer ulike konkreter til bruk i undervisningen, er det viktig å ta hensyn til avstanden mellom det konkrete materialet og det matematiske begrepet (se epsilon s. 183) og hvor lett det er for elevene å se matematikken i arbeidet de gjør (materialets gjennomsiktighet).

Noen eksempler på konkreter som brukes i matematikkfaget i grunnskolen:

I epsilon kap. 7 beskrives bruk av konkreter på barnetrinnet.

Som for alle andre typer aktiviteter, må man være på vakt for metodisk degenerering.

Unless otherwise stated, the content of this page is licensed under Creative Commons Attribution-ShareAlike 3.0 License