I Jean Piagets arbeid er begrepet antallkonservering sentralt.
Selv om et barn har lært telleramsen og har lært hvordan han/hun kan peke på ting og telle samtidig for å finne et "svar", betyr ikke det at barnet nødvendigvis forstår hovedpoenget med aktiviteten. For at et barn skal oppfatte meningen med kardinaltall må barnet først forstå at antallet i en mengde er en stabil egenskap ved den. Hvis antallet var noe som endret seg fra et øyeblikk til et annet, ville telling ha mindre for seg.
Piagets mest kjente test av antallkonservering gikk ut på å plassere noen brikker foran barnet. Barnet ble spurt hvor mange det var, og barnet telte. Så ble brikkene flyttet litt lenger fra hverandre, og barnet ble igjen spurt om hvor mange det var. Hvis barnet nå måtte telle på nytt, ble det tolket som at barnet ikke forsto antallskonservering.
Imidlertid har testen møtt kritikk. Kritikken går blant annet ut på at barnets hensikt ikke tas med i betrakning. Kanskje barnet for eksempel forstår at antallet er det samme, men forventer at forskeren ønsker at det skal telles en gang til? Kanskje barnet er vant til at voksne er positive til at barnet teller ting? Se Matematikk på småskoletrinnet kap. 6 for mer om denne kritikken.
