Konstruksjon

Konstruksjon med passer og linjal har vært en viktig del av matematikkundervisningen ganske lenge. Dette skyldes nok at lek med passer og linjal er et fint område å trene opp nøyaktighet og evnen til logiske resonnementer. Mange mente også at den logiske sansen man utviklet gjennom matematikken kunne man ta med seg også på andre områder i livet. Generelt sett er dette tvilsomt, selv om det nok finnes eksempler på mennesker som har fått vekket sin interesse for logiske resonnementer gjennom møtet med denne delen av matematikken.

Hovedadvarselen i forbindelse med konstruksjoner er som følger: det ganske lett å lage konstruksjonsoppgaver som bare kan løses hvis man finner et bestemt ”triks”. Det medfører at studenter eller elever kan sitte i timevis med en oppgave uten å få til oppgaven, og etterpå (når de har fått det forklart) har de ingen glede av trikset i noen annen sammenheng. Problemløsningsoppgaver er en ting, rene triks-oppgaver er noe annet. Etter min mening er noen av oppgavene i lærebøkene i M1 av triks-typen.

Passer- og linjal-leken går i korte trekk ut på følgende: du kan lage sirkler med en gitt radius og et gitt sentrum, og du kan lage linjestykker med en viss lengde hvis du kjenner to punkter på linjestykket. Hva kan du da gjøre?

Lærebøkene som er skrevet for M1 er påfallende forskjellige når det gjelder behandlingen av konstruksjoner. Jeg ramser opp de viktigste konstruksjonene som er nevnt:

Unless otherwise stated, the content of this page is licensed under Creative Commons Attribution-ShareAlike 3.0 License