Pedagogikk

pedagogikk – fra gresk paidagOgos ”slave som eskorterer barn til skolen”, fra paid- ”barn, gutt” + agOgos ”leder”, fra agein ”å lede”

Rammeplanen sier dette om pedagogikkfaget:


Formål og egenart

Pedagogikk er et mangesidig fag og omfatter delområder som idéhistorie, didaktikk, filosofi, psykologi og sosiologi. Faget inngår som en yrkesdannende komponent i allmennlærerutdanningen.
Pedagogikk skal bidra til at studentene opparbeider den kunnskap og erfaring
som er nødvendig for kritisk å kunne analysere lærernes og elevenes arbeid i lys av relevante
styringsdokumenter, forventninger fra foreldre/foresatte og ulike teorier og rammefaktorer.
Denne bredden av oppgaver er en sentral del av lærerens profesjonskunnskap.
Den faglige aksen i studiearbeidet innenfor pedagogikkfaget er relasjonen mellom skole,
lærer, elev og lærestoff. Dette er didaktikkens kjerne, og didaktikk blir dermed et
sentreringspunkt for opplæringen i pedagogikk. Skal studiet skape grunnlag for at denne
relasjonen skal bli god, må det stimulere til personlig vekst, utvikling og yrkesetisk bevissthet. Ut fra et slikt perspektiv blir pedagogikk et danningsfag, som skal gjøre studentene i stand til å arbeide i et framtidig foranderlig faglig, sosialt og kulturelt landskap, preget av kompleksitet og mangfold. Studenten skal bli kjent med pedagogikkfagets røtter og fagets vitenskapelige basis.

Målområder

Arbeidet med målområdene skal sikre et vekselspill mellom teoretisk kunnskap,
praksiserfaring, faglig utvikling og didaktisk refleksjon.

Læreren, eleven og opplæringen

Studentene skal

Læreren og eleven i organisasjonen

Studentene skal

  • ha kunnskap om og innsikt i de forutsetningene som er nødvendige for å utvikle gode mellommenneskelige relasjoner og kunne bruke denne innsikten til å legge til rette for et inkluderende læringsmiljø
  • kunne analysere og vurdere skolen som organisasjon ut fra ulike perspektiver og være rustet til gå inn i et samarbeid om skolens virksomhet og utviklingsarbeid
  • ha innsikt og ferdigheter i kommunikasjon med elever, foreldre/foresatte, kolleger, ledelse og andre som har ansvar for barns oppvekstmiljø
  • være bevisst sitt eget og kollegenes fag-, kunnskaps- og [[læringssyn]]] og forholdet mellom pedagogisk grunnsyn, opplæringens mål og skolens eller virksomhetens praksis
  • kunne gi omsorg og hjelp til barn i krise og kritisk vurdere og gjennomføre tiltak i forbindelse med atferdsproblemer, for eksempel mobbing
  • kunne analysere ulike framstillinger av prøveformer, resultatoversikter og vurderingsformer som brukes i evaluering av skolen, lærerne eller elevene

Læreren og eleven i samfunnet

Studentene skal

  • kunne forstå endringer i lærerrollen og elevrollen ut fra et historisk, filosofisk og samfunnsmessig perspektiv og kunne analysere hvordan disse rollene endrer seg i takt med endringer i samfunnet
  • vite hvilken forpliktelse læreren har i forhold til skolens lover og læreplaner
  • kunne bearbeide dilemmaer som knytter seg til møtet mellom teori og praksis
  • vise innsikt i hvordan ulike sosialiseringsfaktorer kan få konsekvenser både for elevenes utvikling og lærerens didaktiske prioriteringer
  • kunne diskutere yrkesetiske dilemmaer i lys av forholdet mellom egen opplæring, elevenes læringsstrategier og den konteksten opplæringen står i
  • kunne samarbeide og legge til rette for gode overganger mellom barnehagen og skolen og mellom ulike nivåer i skolen
Unless otherwise stated, the content of this page is licensed under Creative Commons Attribution-ShareAlike 3.0 License