Den proksimale utviklings sone (sonen for den nærmeste utviklingen eller "zone of proximal development" på engelsk), er ifølge Lev Vygotsky de utfordringer som en elev ikke er i stand til å løse alene, men som han/hun kan løse med litt hjelp. Etter hvert som eleven har løst oppgavene med hjelp, kan han/hun etter hvert løse dem uten hjelp, og da vil den proksimale utviklings sone flytte seg.
Den aktuelle sone består av de utfordringer som en elev er i stand til å løse alene.
(Her bruker vi ordene "proksimale utviklings sone" istedenfor "proksimale utviklingssone", fordi det siste gir assosiasjoner til at det er mange utviklingssoner som ligger utenfor hverandre, mens poenget er at det er mange utviklinger som ligger etter hverandre i tid, som gir ulike soner for nærmeste utvikling.)
