redskap

I den Vygotskijanske tradisjon ansees redskaper, både teknologiske og mentale, som artefakter som hjelper mennesket fremover og til å forbedre levekårene. Et redskap er laget for en spesifikk aktivitet. Det er utformet til å brukes for å oppnå noe spesielt. Et konkret eksempel er hammeren som er utviklet for å fungere som et verktøy for mennesker i aktivitet som bruker den til å påføre en kraft på et mål.

Redskaper til matematiske aktiviteter og læring av matematikk

Noen artefaktene har blitt brukt i mange år og brukes fremdeles som redskaper i læring av matematikk i spesielle områder i matematikkundervisningen. Passer og linjal er slike klassiske matematiske konstruksjonsredskaper. De har vært sentrale i geometrien i mer enn to tusen år og inngår fortsatt i læreplaner for matematikk over hele verden. Gradskive til vinkelmåling, kurvelinjal og kalkulator er eksempler på redskaper som assisterer matematikklæring i dagens skole.

Mekaniske regnehjelpemidler som abakus, kuleramme, napierstaver, regnestav og regnemaskin (Smestad, 2001) derimot er gjort overflødig av den første lommekalkulator. Matematiske artefakter som i praksis ikke inngår lenger i repertoaret av matematiske redskaper, kan likevel være svært interessante å bruke i didaktisk sammenheng. Når vi f.eks. undersøker hvordan historiske redskaper til å tegne ellipser virker, kan de mediere vår begrepsforståelse av en ellipse, men vi bruker dem ikke til konkret problem- og oppgaveløsning.

I nyere tid kom datamaskinene som gjør det mulig at en kan kjøre regneark og matematisk programvare. Programvare er basert på algoritmer og dermed også å anse som artefakter. Med tilstrekkelig opplæring og tilvenning kan disse artefaktene bli anvendt som redskaper i matematisk arbeid. De kan oppfattes som en forlengelse av oss selv, i og med at de kan utvide eller forsterke våre evner til å utforske, formulere og løse matematiske problemstillinger og oppgaver.

Säljö (2001) skiller mellom fysiske og intellektuelle/språklige redskaper som brukes til støtte eller hjelp i læringsprosessen.

Intellektuelle/språklige redskap man kan bruke innen matematikk og matematikklæring kan være et tankekart.

Referanser
Smestad, B. (2001). Regneverktøy gjennom historien. Tangenten, 4, 22-23.
Säljö, R. (2001). Læring i praksis: et sosiokulturelt perspektiv. Oslo: Cappelen akademisk.

Unless otherwise stated, the content of this page is licensed under Creative Commons Attribution-ShareAlike 3.0 License