Veldig mye forskning er gjort på barns telling, men før vi går løs på det kan det være interessant å se på hvorfor barn teller. Penny Munn har undersøkt hvorfor barn ved skolestart teller. Hun identifiserte fire grupper: de teller fordi "jeg har lyst", fordi "andre forventer det", fordi "å lære alle tallene", fordi "jeg vil vite hvor mange det er". (Les mer i epsilon s. 31-33.)
Dette at barn ikke nødvendigvis har samme mål med telling som vi tror, gjør at de ikke automatisk blir bekymret hvis de får to ulike "svar" når de teller en mengde to ganger, for eksempel. For en videreutvikling av forståelse av telling kan det derfor være viktig at barna opplever situasjoner hvor det er viktig for dem å finne ut hvor mange det er i en mengde.
Karen C. Fuson har beskrevet utviklingstrinn i barns måter å telle på:
1. Tallramsa som ei regle, hvor hvert enkeltord ikke har mening.
2. Tallramsa som ubrytelig liste. Barnet må alltid telle fra starten.
3. Tallramsa som ei kjede som kan brytes. Barn kan også telle baklengs.
(Les mer i epsilon s. 29-30.)
For å komme fram til en kardinalitetsforståelse og bruke telling i forbindelse med det, må barnet både beherske en-til-en-korrespondanse (parkobling) og konservering av antall.
Barn vil ofte være avhengige av å ta på ting de teller, mens de senere kan telle ved å peke på eller ved å se på. En annen viktig utvikling er å kunne telle mer enn én av gangen. Å telle to og to eller tre og tre er en viktig forberedelse til multiplikasjon.
Telling - en til en korrespondanse
- Tallordene ses i en bestemt rekkefølge, men er nå atskilt.
- Tallordene kobles også til objekt - men barnet må fortsatt starte fra begynnelsen.
Telling - resultatorientert
- Resultatorientert telling - det siste tallordet tilsvarer den totale mengden.
Tellingen etableres
- kan starte fra hvilket som helst tall midt i tallrekka
- Kan si hvilket tall som kommer rett før og rett etter tall.
Undervisningsopplegg
Adventshjerter med tallene fra 1 til 24
Pyramiden
Telling og regning knyttet til høytlesningsbok
