Tid

I matematikkfaget

Måling av tid er en del av matematikkfaget. Dette dreier seg om måleenhetene for tid: sekund, minutt, time, dag, måned, år. Her kommer man også inn på to viktige verktøy for å holde orden på tida: klokka og kalenderen.

I matematikk og fysikk jobber man også med "vei, fart og tid".

Kalendre

Mange deler av menneskers virksomhet gjør det viktig å holde orden på årets gang, for eksempel såing og innhøstning. Kalendre har gjennom menneskehetens historie stort sett forholdt seg til de to himmellegemene som ser størst ut sett fra jorda: månen og sola. Man laget kalendere som baserte seg på tida fra fullmåne til fullmåne, eller man laget kalendere basert på solens gang (og dermed årstidene). Den dag i dag har vi jo begge typer kalendre – den gregorianske som vi bruker til vanlig, og den muslimske som er månebasert.

Oppgave: Hvorfor kommer ramadan på ulik dato fra år til år?

Vel, den gjør på en måte ikke det. Ramadan er en måned i den muslimske kalender, og ramadan starter 1. ramadan hvert år, på samme måte som 1. januar er 1. januar hvert år i vår kalender. Men at disse to kalenderne ikke ”går i takt”, kommer av at den muslimske kalenderen er månebasert, mens den gregorianske kalenderen er solbasert. Det muslimske året har dermed ca. 354 dager, mens det gregorianske året har ca. 365 dager.

Oppgave: Hvor mange år tar det før ramadan igjen starter sånn cirka på samme tid på høsten som i år?

Det muslimske året er altså cirka 11 dager kortere enn det gregorianske. Det vil si at det tar cirka 33 år (365:11) før ramadan er tilbake på omtrent samme tid i den gregorianske kalenderen. Men det vil ta langt lengre tid før ramadan starter på nøyaktig den samme datoen. Dette er det for øvrig egentlig umulig å regne nøyaktig på på forhånd, fordi ramadan (for de fleste muslimer) ikke starter før man faktisk har sett nymånen.

Oppgave: Hvorfor har vi skuddår?

Vi har skuddår fordi den tida jorda faktisk bruker på en runde rundt sola, ikke er nøyaktig 365 dager.

Den gregorianske kalenderen bygger på den julianske kalenderen, som ble innført av Julius Caesar i år -45. Det ble etter hvert tydelig at det julianske året, som hadde skuddår hvert fjerde år, var for langt. Gjennomsnittsåret var i den julianske kalender 365,25 dager, mens det reelle solåret er på 365,242 dager.

Den gregorianske kalenderen ble innført av pave Gregor XIII i 1582, for å bøte på problemene. Den gregorianske kalenderen fjernet tre skuddår pr. 400-årssyklus, og dermed kom man nærmere det virkelige soldøgnet, på 365,242 dager. Vi følger fortsatt den gregorianske kalenderen, og regelen er at det er skuddår hvert fjerde år, bortsett fra alle år som slutter på 00, med mindre året også er delelig med 400. Derfor var år 2000 likevel et skuddår til tross for at det sluttet på 00, fordi det også var delelig med 400.

I Danmark og Norge brukte vi den julianske kalender til søndag 18. februar 1700. Da "hoppet" kalenderen til mandag 1. mars, som var første dato etter at den gregorianske kalender var innført. Det er verdt å merke seg at mange fortsatt bruker den julianske kalender, især mange ortodokse kirkesamfunn som ikke ønsker å identifisere seg med pave Gregor XIII. Dette innebærer for eksempel at en del land feirer jul 13 dager senere enn vi gjør i Norge.

Det finnes et utall av interessante kalendere å studere, de fleste gir mange muligheter for tallregning.

Undervisningsopplegg

Et reiseprosjekt
Tidsenheter

Litteratur

Urke, Torbjørn: Tidsrekning. Tangenten 4/1999.

Unless otherwise stated, the content of this page is licensed under Creative Commons Attribution-ShareAlike 3.0 License