Tilpasset opplæring

Tilpasset opplæring er hjemlet i Opplæringsloven §1-3, som sier:

§ 1-3. Tilpassa opplæring og tidleg innsats
Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten.
På 1. til 4. årstrinn skal kommunen sørgje for at den tilpassa opplæringa i norsk eller samisk og matematikk mellom anna inneber særleg høg lærartettleik, og er særleg retta mot elevar med svak dugleik i lesing og rekning.

(sist endret 1. august 2009)

Loven sier konkret at opplæringen skal tilpasses elevenes evner, men vi må samtidig tolke oss fram til hva som kan være elevenes øvrige "forutsetninger". For eksempel kan det være relevante å vurdere følgende aspekter:

  • elever kan ha ulike læringsstiler, det vil blant annet si at de foretrekker å jobbe visuelt, auditivt, kinestetisk, taktilt.
  • i matematikk snakker man om at elever kan være kålormer eller gresshopper, etter Kane & Kane, se [1]. Kålormer er elever som liker å jobbe i en fast rekkefølge og ha klare algoritmer, gresshopper er elever som ser sammenhenger og "hopper" fra en metode til en annen alt etter hva eleven ser som enklest.
  • elever har ulike interesseområder, noen liker fotball, noen liker hester og andre liker dataspill.

Skal læreren sørge for at enhver bit av opplæringen er tilpasset den enkelte elev både når det gjelder evner, læringsstiler, arbeidsmåter, interesseområder og så videre? Nei, det vil bli et for strengt krav. Vi må tolke tilpasset opplæring slik at vi til en viss grad kan veksle mellom ulike måter å få det til på. For eksempel kan man sette opp følgende nivåer:

  1. Læreren tilpasser opplegg med hver enkelt elevs forutsetninger i tankene.
  2. Læreren sørger for at oppleggene har ulike typer valgmuligheter slik at elevene selv kan tilpasse aktiviteten til egne evner og forutsetninger.
  3. Læreren har en variert undervisning slik at alle elever får undervisning som passer sine evner og forutsetninger "tilstrekkelig ofte".

Hvis man kun tolker tilpasset opplæring i betydning 3 er nok ikke lovens krav oppfylt. En passende veksling mellom disse nivåene vil derimot måtte være ok.

Hvordan tilpasse opplæringen?

Alle aspekter ved undervisningen kan naturligvis tilpasses. I matematikk er det for eksempel vanligvis stor vekt på oppgaver, og da er det mye å hente på å jobbe med tilpassede oppgaver.

Bibliography
1. Reikeras, Elin: Ulike regnere og ulike typer regning. I: Fauskanger, Mosvold og Reikerås (red): Å regne i alle fag. Universitetsforlaget 2009.
Unless otherwise stated, the content of this page is licensed under Creative Commons Attribution-ShareAlike 3.0 License