En brøk der telleren er større enn eller lik nevneren, kalles for en uekte brøk. En uekte brøk er alltid større enn eller lik 1.
F.eks. er 7/2, 51/4 og 1/1 uekte brøker, mens 2/5 er en ekte brøk.
En uekte brøk større enn 1 kan skrives som et blandet tall, for eksempel er 7/2 = 3 1/2 og 51/4 = 12 3/4.
Alle rasjonale tall kan skrives som brøk (der teller og nevner er hele tall) og en “ekte brøk” vil ligge mellom 0 og 1 på ei tallinje:
En uekte brøk derimot, har en verdi større enn 1. Dette kan skrives både som et blandet tall (både heltall og brøk) for eksempel 1 $\frac{3}{4}$ , eller som en uekte brøk (teller er større enn nevner), da $\frac{7}{4}$. En uekte brøk kan illustreres slik:
Sett at vi har et kakefat oppdelt i fire like store biter:
Dersom vi legger en kake i hver del, er fatet fullt ($\frac{4}{4}$=1). Nevneren i vår brøk er altså 4, og antall kakestykker er vår teller (antall kakestykker, x, delt på ruter i kakefat: $\frac{x}{4}$). Dersom vi for eksempel har syv biter, får vi ikke plass til alt på ett fat:
Vi trenger da ett fat til for å få plass til alle:
Vi ser at vi ikke får fylt to fat helt opp, og kan da skrive svaret som et blanda tall, 1 $\frac{3}{4}$ eller som en uekte brøk, igjen $\frac{7}{4}$.
Med tanke på at brøkstreken også kan skrives som et deletegn kan $\frac{7}{4}$ skrives som 7:4. Tenker vi at syv kjeks skal fordeles på fire personer, ser vi tydelig sammenhengen mellom uekte brøk og blandet tall: alle får hvertfall én hver, og $\frac{3}{4}$ av en kjeks nummer to.
Oppgaver med bruk av konkreter kan fint brukes i undervisningen for å få elevene til å forstå hva en uekte brøk er, nettopp ved at de får dele ut selv til et gitt antall (fra nevneren).